Archive for august, 2008

Det nære

1

Jeg hadde en løs tråd som jeg tenkte at jeg kunne klippe av. Det ville jo være dumt å la en anledning gå fra seg til å klippe. Spesielt siden saksen lå rett i nærheten. Trodde jeg, i alle fall. Siden jeg ikke fant den etter noen sekunders intens leting, gikk jeg opp i overetasjen og fant en annen saks. Den visste jeg nemlig ganske sikkert hvor befant seg. Den var oransje i farven, så kanskje det var derfor jeg la så godt merke til den.

Da jeg gikk ned igjen etter å ha klippet, oppdaget jeg til min store overraskelse at saksen jeg letet etter i utgangspunktet lå rett foran øynene mine. Den var blå i farven, så kanskje det var derfor jeg ikke la så godt merke til den. Av dette trakk jeg en konklusjon: Det nære er lett å overse, med mindre det bærer signalfarver. Videre trakk jeg en mer generell konklusjon: Veien er kort fra klipping til en dypere forståelse. Jeg føler det var en god avgjørelse å klippe i dag.

Fedme har sin pris

0

Jeg skal i gjenforeningsfest med min gamle klasse fra barneskolen. På slike tilstelninger er det tre ting som er obligatorisk: Pent følge, god jobb og pent antrekk. Det var da det gikk opp for meg at jeg var i nød for en ny dress.

Man skulle tro det ville være en fin opplevelse å kjøpe dress. Det var en ganske fin dress i alle fall. Dessuten var den på halv pris. Men denne presumptivt positive opplevelsen ble overskygget av en erkjennelse. Av at jeg er blitt korpulent. Jeg måtte nemlig sy ut buksen. Det kostet 250 kr. Snakk om å strø salt i såret. Det er dyrt å være korpulent.

Mens vi er inne på temaet …

0

… rockestjerner og meningen med livet.

Life is just a coctail party on the street.

Fra «Shattered» av The Rolling Stones. Tenk litt på den.

Rod Stewart og meningen med livet

0

Rod StewartJeg tenkte egentlig å sove. Det var ikke så lett. Så da sitter jeg her. Og hører på Isis og rabler litt. Jeg forsøkte å lese en bok, men det var ikke så mye til hjelp. Egentlig gjorde den det bare vanskeligere å sove, for den gav mange flere spørsmål enn svar. «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten», het den. Den var rar og ikke så rent lite vanskelig å forstå seg på. Jeg angrer nesten litt på at jeg leste den, for med ett fremstår tilværelsen plutselig som enda mer meningsløs enn den gjorde i utgangspunktet. Og den fremsto som ganske meningsløs i utgangspunktet. Uten at jeg vet om det egentlig utgjør noen forskjell fra eller til. Om livet er meningsløst gir det vel bare Rod Stewarts ord enda større kraft:

I was glad to come
I’ll be sad to go
So while I’m here
I’ll have me a real good time

Kloke ord. Men på den annen side sier han jo også at «I was jacking off reading Playboy on a hot afternoon», så jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Ja ja, selv blind høne finner korn, er det ikke det de sier. Av og til i hvert fall. Uten sammenlikning for øvrig, selvsagt. Det skulle tatt seg ut.

Jeg var hos psykologen i dag. Eller det vil si, jeg var på jobb. Det er omtrent som en betalt psykologtime. Vi kom frem til at jeg har et problem med forpliktelser. Det er ikke dårlig bare det å komme frem til det. Jeg tror kanskje det ikke er veldig langt fra sannheten, men jeg forsøker å unngå å tenke på det. Det gjør meg langt lettere til sinns. Litt selvbedrag har vel aldri skadet noen. Ta livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske og alt det der.

Nuvel. Det ble litt depressivt, dette her. Jeg kunne jo ha skrevet om litt mer positive ting, men det får bli en annen gang. Dette innlegget skal stå i den kontemplerende depresjonens tegn.

Midt i uken

0

Jeg hadde en fin samtale i går. Det startet med at jeg trengte en underskrift på et ark. Kan hende ikke det beste utgangspunktet for dialog, men miraklenes tid er tydeligvis ikke forbi. «Hvor vil du ha underskriften,» spurte hun. «Det er ikke så farlig,» sa jeg, «hvis du føler deg litt rebelsk, kan du jo skrive på toppen.» «Nei, det er jo midt i uken,» sa hun. Så humret vi begge litt. Det skal så lite til.

Hei, hva gjør du?

0

Jeg kontemplerer. Over livet og kjærligheten. Jeg blir ikke stort klokere, tror jeg. Men kanskje jeg blir det uten å merke det. Hvem vet hvordan klokskap arter seg, rent introspektivt. Nuvel. Det skal ikke være enkelt.

Lasse

0

Hei. Jeg heter Lasse. Nå tenker du på en måte at du kjenner meg. Men egentlig vet du bare navnet mitt. Kanskje kjenner du meg ikke så godt likevel. Jeg kunne kanskje fortelle hva jeg studerer eller hva jeg jobber med, min sivilstatus, hvor jeg bor eller hva jeg liker å gjøre på fritiden. Eller jeg kunne fortalt om mine personlige egenskaper, positive og negative, sett gjennom egne øyne, selvsagt. Så kunne du tenkt: Nå kjenner jeg Lasse. Men det spiller egentlig ikke noen stor rolle. Denne bloggen handler om livet og kjærligheten, ikke om meg.

Go to Top