Archive for februar, 2009

Kvartlivskrise

0

På lørdag hadde jeg geburtsdag. Jeg er ikke glad i geburtsdager. For hvert år jeg eldes, tenker jeg at jeg begynner å nærme meg voksenalderen. Jeg vet ikke hvor gammel man må være for å være voksen. Om det er 25 eller 30 eller 35. Men uansett nærmer jeg meg. Og jeg er ikke klar. Ikke på langt nær. En voksen skal ha utdannelse, jobb, samboer, stasjonsvogn og rekkehus på Fana. Og unger, selvsagt. Og så må man klippe håret kort og gre det med kam. Jeg har ikke lyst til noen av delene.

Kanskje ender jeg opp som ett av disse menneskene som man av og til ser på kafeer og puber med halvlangt, rufsete hår, øl i lanken, sigarett i munnviken og et ansikt som bærer preg av et hardt liv. Halvstuderte røvere som trass i at de er fylt 40, tviholder på ungdomslivet med piker, vin og sang, og som ennå håper på å slå gjennom som rockestjerner. Uff. Jeg tror jeg nærmer meg en kvartlivskrise.

Å sette tall til et ansikt

0

Mange er gode på ansikter. Når de ser et ansikt, kjenner de det straks igjen. Andre er gode på navn. Når de kjenner igjen et ansikt, klarer de straks å sette navn til det. Det være seg føde- eller kjælenavn. Jeg tilhører ingen av disse kategoriene. Jeg er ikke god på hverken ansikt eller navn. Ikke er jeg oppmerksom nok til å få med meg om jeg skulle slumpe til å treffe noen jeg kjenner igjen heller. Enkelte ville kanskje hevde at en oppsummering av tingenes tilstand kunne være at jeg er dårlig med mennesker generelt. Og det er kanskje noe i det. Til gjengjeld er jeg flink med tall. Både partall og oddetall. Jeg har ingen preferanse på det området. Bortsett fra i Vallalien. Men det er en annen sak.

Uansett. Dette fikk meg til å tenke på russisk-amerikanske Ayn Rands fremtidsdystopi Høysang. I denne boken beskriver hun et totalitært samfunn der det ikke finnes noe rom for individuell utfoldelse. Her har innbyggerne navn som 7-2521, 5-3992 og 5-3000. En slik løsning hadde gjort ting langt enklere for meg. Samtidig har jeg av åpenbare grunner problemer med å svelge den totalitære biten ved det, liberalerer som jeg er. Og uten samtidig å kjenne igjen ansiktet, er jeg vel like langt. Men, men. Alt blir så mye mer spennende når alle fremstår som fremmede. Spesielt når jeg ikke husker hva folk har fortalt meg før tredje gangen de forteller det. Men den historien får vente til en annen gang.

MacGyver

0

Jeg så en episode av MacGyver i dag. Ikke spør meg hva den handlet om. For det vet jeg ingenting om. Det er ikke det at jeg var uoppmerksom mens jeg så på. Eller uengasjert for den saks skyld. Ikke har jeg lagt meg til en uvane med å gå glipp av handlingen i MacGyver-episoder, eller for den saks skyld andre fjernsynsserier, heller. Men i dag hadde altså denne MacGyver på seg den mest grufulle skjorte, som sågar var kneppet fra første til siste knapp. Greit nok, han har vel aldri vært den best ekviperte herremann man kunne tenke seg. Han hadde tross alt sin storhetstid på 80-tallet. Men det får da være måte på.

Visningsmesteren, vol. 2

0

I Visningsmesteren skrev jeg at jeg alltid får leiligheter jeg går på visning til. Nå er imidlertid rekken brutt. Kan hende var jeg ikke visningsmesteren likevel. Kanskje hadde jeg bare litt nybegynnerflaks i boligmarkedet. Kanskje fremstår jeg ikke som en så sjarmerende, seriøs og bemidlet ung mann som jeg selv liker å tro. Kanskje må jeg revurdere mitt syn på livet og min person i sin helhet. Eller kanskje var det mine potensielle samboere som trakk ned helhetsinntrykket og gjorde at vi til sammen kom til kort. Ja, når jeg tenker meg om, må det nok være der skoen trykker.

Meg

1

… som rocke- og filmstjerne. I ett. Ikke dårlig bare det.

Voksen

0

Jeg har begynt på arbeidet kl. 8 hver morgen denne uken. Og sluttet kl. 16. Mer 8-til-4-jobb enn det, får man vel ikke. Med mindre man jobber på kontor, kanskje. Men det gjør jeg altså ikke. Uansett. På fredagskvelden tok jeg meg i å tenke det at jeg kunne sove lenge lørdag morgen. Til kl. 9 for eksempel. Det er visst slik det er å være voksen. At man tenker at man sover lenge når man står opp kl. 9. For å gjøre en lang historie kort: Jeg sto opp kl. 11.

Go to Top