Archive for februar, 2010

Finvær

0

Fint med snø? Hva i all verden er det som er fint med snø? Det er kaldt, det er vått, folk faller og brekker armer og ben, biler knuses og folk dør i trafikken. Og snart blir det vannrasjonering, akkurat som i Sovjetunionen. Fint og fint, fru Blom!

«Besynnerligt, att det finns människor, som påstår sig tycka om detta väder»

Sier Hjalmar Söderberg. Så sannelig.

«Men sådant detta klimat nu en gång är, har jag vant mig vid det, och det har kanske också gjort mig viktiga tjänster, som jag inte själv vet av. Man lägger ju matvaror på is, för att de ska hålla sig, allting håller sig längre i kyla, varför inte också människorna.»

Ja, det er vel lov å håpe. Spesielt i min alder. Men fint?

Den liberale kjerne

13

Hva vil det si å være liberal? En organisasjon som kaller seg Fripolitisk bevegelse, vil starte «gratisbordell» i Bergen og flere andre norske byer. Er dette, eller bør dette være, en viktig liberal kampsak?

Man kan si hva man vil om det etiske når det gjelder dette såkalte gratisbordellet, men det er et viktig liberalt budskap som ligger bak, som forhåpentligvis ikke forsvinner bak detaljene. Dette handler om enkeltindividets frihet og rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Initiavtaker Frank Horn Hartvedt forklarer dette godt i dette radioklippet.

Men selv om den enkelte bør kunne bestemme selv hva han vil gjøre med livet sitt, betyr ikke det at alle valg han gjør, er like moralsk høyverdige. Selv om man er for friheten til å prostituere seg, betyr ikke det at man trenger å være for prostitusjon. At noe bør være lovlig, betyr ikke at man selv bør ta del i det. Det er forskjell på etikk og politikk. På den annen side, blir dette en snever tolkning av friheten som kampsak. Man kan ikke oppnå større frihet i samfunnet dersom alle bare skal kjempe for sine friheter.

Og deri ligger også et svært viktig poeng som skiller det liberale fra alle andre tankeretninger: Den liberale kjemper ikke bare for sin egen frihet; han kjemper også for andres frihet til å gjøre valg som den liberale selv ikke forstår eller støtter opp om, eller som han til og med fordømmer som umoralsk. Også umoralske mennesker har rett til å leve sine liv som de ønsker. Og de som måtte tolke dette som et uttrykk for at promiskuitet er av det gode, har spesielt godt av å bli kjent med den liberale måten å tenke på.

I forhold til

0

Jeg var på møte i går. Det var en rystende opplevelse. Jeg kjente selvsagt til problemet fra før, men sjelden har jeg opplevd det med samme intensitet og i samme mengde som her.

Jeg snakker selvsagt om det nye motefenomenet norske språkbrukere har kastet seg over som manna fra himmelen: om det grove misbruket av uttrykket «i forhold til».

«I forhold til» betyr «sammenliknet med».

Hva er det da som får presumptivt kvalifiserte språkbrukere til å formulere språklige vederstyggeligheter som «Beredskap i forhold til influensa», «Kommunens arealplanlegging i forhold til barnehager» eller «Rettigheter i forhold til tilrettelegging på arbeidsplassen»?

Det er tydeligvis blitt et motefenomen å misbruke «i forhold til» i annenhver setning. Politikere, advokater, lærere og journalister får betalt for sin omgang med språket, men har likevel åpenbart ikke språkøre til å registrere at de utfører massevoldtekt av det norske språk.

Ja ja. Min samvittighet er i det minste ren. På dette området. Og det er vel det viktigste?

Det viktigste er ikke å vinne …

0

Etter det som virker som flere måneder med OL i fjernsynet der jeg forgjeves har forsøkt å unngå å få med meg noe av hvem som går raskest på ski eller hopper lengst eller hva de nå enn forsøker å få til med skiene sine, sitter jeg igjen med ett spørsmål: Hvorfor er det så få OL-deltakere som har dusk på luen?

Nå er jeg i utgangspunktet ingen varm tilhenger av å kle etter seg forholdene. Stort sett går jeg med langbukse og uten lue enten det er 25 varmegrader eller 10 kuldegrader. Samtidig kan jeg selvsagt forstå at disse OL-deltakerne ikke deler mitt syn. Kanskje de til og med går i kortebukse i plussgrader. Men det er en annen sak.

Dersom jeg skulle båret lue, hadde jeg definitivt gått for en med dusk. Enkelte vil nok hevde at dette er uheldig for skiløpere som ønsker minst mulig luftmotstand. Jeg er ingen fysiker, så det skal jeg ikke uttale meg om, men i respons til dette vil jeg bare sitere Kjartan Fløgstads ord:

Vi ville ha alt
Vi ville ha alt
Vi ville ha alt
Og vi tok det
Vi tok det
Vi tok det
Med ro
Og med ei stor
Med ei stor
Med ei stor
Klype salt

Det viktigste er kanskje ikke å delta, men det finnes i alle fall viktigere ting enn å vinne. Å se bra ut med dusk, for eksempel.

Gamle og nye almanakker

0

Hjalmar Söderberg skriver i sin bok Martin Bircks ungdom:

«Så var då det nya året inne. Den almanacka, som Martin hade givit sin far i julklapp, hadde röda pärmar, medan den gamla hade blå. Och Martin fann med förundran och missräkning, att detta var den enda skillnad han kunde se mellan det nya och det gamla året […]»

Jeg tenker litt i de samme baner om det faktum at jeg fylte år for noen dager siden. Nå har jeg hverken fått eller gitt noen almanakk, og om så hadde vært tilfellet, hadde den neppe sluttet med min geburtsdag og begynt med dagen etter. Men poenget er vel uansett at den nye almanakken, eller det nye året, om du vil, forhåpentligvis skiller seg fra den gamle ikke bare i farve, men også i innhold.

Jeg har en hvit almanakk. Det er på mange måter den beste farven på en almanakk. For mens en svart almanakk kun kan fylles inni (da ser jeg selvsagt bort fra særinger som skriver med hvit penn), kan en hvit også fylles på utsiden. Nesten som en åpen bok. Med sammenlikning for øvrig. Så kanskje det er håp også for meg. Og min almanakk.

DET ER HÅPLØST

0

Jeg er gått inn i et nytt år jeg ikke har lyst til å gå inn i men som jeg er gått inn i, på godt og ondt. «DET ER HÅPLØST», sier Jan Erik Vold, og jeg er tilbøyelig til å være enig i, trass i min aversjon mot versaler. Undertiden går innhold foran form.

Kroppen forfaller. Sinnet forfaller. Alt forfaller. Snart blir hår på hodet til hår i ørene og rynker i pannen til rynker alle andre steder enn der. Men

«VI GIR OSS IKKE»

Det er vel en form for trøst i det. Undertiden går innhold foran form.

Go to Top