Archive for mars, 2010

Microsoft og sjelefred

0

I dag da jeg skrudde på datamaskinen, sto musepekeren plassert rett oppå det feltet man må klikke på for å kunne logge inn. Ingen flytting av musepekeren var altså nødvendig; det var bare å kjøre rett på med klikking. Dette gav meg en følelse av harmoni. En følelse av at brikkene faller på plass. Ja, av at bitene i puslespillet rett og slett passer sammen, om du vil. Hadde man bare oppnådd en slik sjelefred hver gang man skrudde på datamaskinen.

Liberalistisk hold

0

Jeg har vært flink blogger denne måneden. Ikke bare tangerer jeg med dette innlegget rekorden for antall innlegg på en måned. Jeg har til og med fått bloggpris. Så det må vel være lov å si at man da har klart å kombinere kvalitet og kvantitet på en god måte.

Når jeg først er i skrytemodus, passet det veldig godt at jeg kom over Wikipedias artikkel om nyliberalisme. Der fant jeg noe som jeg synes var litt artig:

Fra liberalistisk hold blir det hevdet at økonomisk globalisering og nyliberalisme har i det store og hele ført til økonomisk vekst og forminsket fattigdom.[9]

I seg selv ikke spesielt oppsiktsvekkende. Eller for den saks skyld artig. Men hvem er denne «liberalistisk hold»? Jo, hvis man klikker på referansen, får man opp denne siden. Så liberalistisk hold, det er visst meg det. Og da blir det straks litt mer artig, slik jeg ser det.

Lasse anbefaler

1

Jeg er blitt en prisbelønnet blogger. Eller det vil si, jeg har fått en bloggpris av bloggeren Tankefjas. Mange ville nok i en slik situasjon satt seg på sin høye hest, ja, hvilt på sine laurbær, sågar, i visshet om at man gav seg, eller i alle fall tok en pause, på topp. Men jeg er jo ikke mange. Jeg er bare én.

Dessuten følger det også visse forpliktelser med en slik bloggpris. Det fungerer litt på samme måte som kjedebrev, på sett og vis. Får man en bloggpris, må man i sin tur dele ut bloggpris. Eller bloggpriser, rettere sagt. Syv i tallet.

De som kjenner meg, vet selvsagt at jeg ikke er den beste lytteren. På verdensveven manifesterer det seg i det faktum at jeg heller skriver enn leser. Så syv blogger blir litt i meste laget for min del. Det er viktig å sette seg mål som ikke er uoppnåelige. Ellers føler man seg bare mislykket når man mislykkes. Så jeg tenkte at tre kunne være et fint tall for meg.

En annen del av opplegget, er at man skal fortelle syv interessante fakta om en selv. Disse faktaene bør helst være av typen «ting du ikke visste om meg». Jeg satser på tre her òg, så her kommer tre ting du sannsynligvis (forhåpentligvis, vil kanskje enkelte si) ikke visste om meg:

  1. Jeg bruker vanligvis briller når jeg kjører bil, men ikke når jeg har vått hår.
  2. Når jeg drikker av glass, plasserer jeg alltid glasset slik i hånden at jeg har en eventuell logo vendt mot meg og litermålet vendt fra meg. Glass med usymmetrisk plassering av disse, takler jeg ikke.
  3. Dersom jeg hadde gnikket på en krukke og en ånd kom ut og tilbød meg ett ønske som skulle gå i oppfyllelse, ville jeg ha ønsket meg å synge duett med Emmylou Harris.

Vel, det var det. Spennende, ikke sant? Så var det mine tre favorittblogger:

  1. Onar Åms lillablogg
    En av Norges mest kontroversielle, innovative og kompromissløse bloggere. Her blir alle vedtatte sannheter satt spørsmålstegn ved. Svært nyttig om man ønsker å sette meningene sine på prøve (noe alle burde forsøke).
  2. Eirik Hordnes
    Min gamle jobb- og bandkollega Eirik, som også undertiden opptrer i kommentarfeltet her på Lasse kontemplerer, skriver en svært interessant blogg om samfunnsaktuelle tema, især om religiøse problemstillinger. Han er også, som meg, veldig opptatt av metadebatt.
  3. Tankefjas
    Fjas, kontemplering – kjært barn har mange navn. Denne unge mannen har en svært underholdende og kontemplerende stil på bloggen sin. Hvis jeg skulle valgt en «søsterblogg», måtte det blitt denne.

Nå føler jeg meg litt vellykket. Men de som har virkelig har grunn til akkurat det, er vel strengt tatt de tre ovennevnte.

Ekte godhet kommer fra hjertet

4

Jeg kom over denne artikkelen fra noen år tilbake om et eksperiment i en nederlandsk by der man har fjernet alle trafikkskilt, parkeringsautomater og skillelinjer i gatene. «Vennlige tegn, nikk med hodet og øyekontakt skal erstatte forbud, påbud og skilt», ifølge artikkelen.

De mange reglene i trafikken tar fra oss den viktigste evnen: evnen til å ta hensyn. Vi er i ferd med å miste vår evne til å oppføre oss sosialt ansvarlige, sier Hans Monderman, en nederlandsk trafikkguru, som står bak prosjektet. Han mener menneskenes evne til å ta ansvar forsvinner når vi hele tida skal følge regler og påbud.

[…] Effekten av reglene er at mange oppfører seg som barn: når de må stoppe for fotgjengere ved fotgjengeroverganger, gjør de alt de kan for å hindre folk i å krysse gaten andre steder. Hvert trafikklys han må stanse for gjør bilisten mer motivert for å rekke det gule lyset ved neste kryss.

[…] Statistikken er på deres side, antall ulykker har sunket dramatisk og eksperter fra USA og Argentina studerer nå prosjektet, som også testes ut i danske Ejby, Ipswich i England og Ostende i Belgia.

Her er også en artikkel av nyere dato: Fjernet trafikkskilt – og ulykkene

De fleste vil kunne si seg enige i at det er å foretrekke at folk tar hensyn i trafikken (den frihetlige løsningen) i stedet for at staten regulerer trafikken (den tvungne løsningen), akkurat som det er å foretrekke at folk er greie mot hverandre i stedet for at staten tvinger folk til å oppføre seg. Mange mener likevel at reguleringer er nødvendig, fordi mennesker ikke er grunnleggende gode. Erfaringene med dette trafikkeksperimentet tyder på det motsatte: Når folk får muligheten til å ta ansvar selv, det vil si når de får frihet, viser de seg ansvaret verdig. Jo flere reguleringer, jo mindre ansvar tar folk.

Med andre ord: Når folk får muligheten til å ta frie valg, velger de å være snille og greie; men når de blir detaljregulert, blir de hensynsløse og forsøker å presse gjennom sine interesser. Innenfor et rigid og strengt regelverk, blir folk veldig opptatt av at alle skal følge reglene og at ingen skal få fordeler. Når det ikke finnes regler for alt, får folk muligheten til selv å ta avgjørelser ut fra sin moralske overbevisning. De aller, aller fleste mener at det er moralsk å hjelpe hverandre, og vil derfor gjøre det.

Når alt reguleres og staten tar monopol på den gode handling, får vi et kaldere samfunn. Statens godhet er en uekte godhet. Den er mekanisk, upersonlig og kompromissløs. Ekte godhet kommer fra hjertet, ikke fra staten. Men en handling kan ikke være genuint god dersom den ikke er frivillig og lystbetont. Dersom skal være rom for den gode handling, må det også være rom for den onde handling. Frihet er således en betingelse for ekte godhet.

Ingen skrupler

3

Jeg tapte i Fantasy Premier League denne uken. Det var på grunn av den utrolig ufyselige og usympatiske Didier Drogba, som puttet tre mål og fikk totalt 40 poeng. Jeg vurderte å ta ham med på mitt lag også, trass i hans ekstraordinære manko på sympatiske karaktertrekk. Da hadde jeg vunnet runden. Men jeg fant ut at jeg ikke kunne ta ham med på laget mitt og samtidig beholde selvrespekten. Det er tross alt viktigere å kunne se seg selv i speilet enn å vinne en runde i Fantasy Premier League.

Konkurrentene mine har ingen skrupler. De har med Drogba på laget sitt alle som en. De forsvarer det med at han er flink til å sparke ball. Det er nok mye sant i det. Men det er viktigere å være et godt menneske enn å være god i sitt yrke. Å vinne er heller ikke alt her i livet. Det er bedre å komme på andreplass i visshet om at man har opptrådt moralsk forsvarlig enn å selge sjelen sin for å vinne.

Man får kanskje en kasse øl for førsteplassen. Men dersom man må gi opp sin verdighet, blir det en dyrekjøpt kasse.

Sakserazzia og mentalhygiene

0

Ifølge dagens Bergens Tidende, har politiet hatt våpenrazzia på Bergen Storsenter. Bøter ble utdelt og våpen konfiskert. Blant annet fikk en 14 år gammel pike konfiskert saksen sin. Det ble ikke sagt noe om størrelsen på boten. Ei heller om farven på saksen.

Som nevnt tidligere her på Lasse kontemplerer, ser jeg fordelen med signalfarvede sakser. De er lettere å finne når man leter etter dem. Dessuten er klipping mentalhygiene og kan føre til dypere erkjennelser om livet. Jeg innser imidlertid nå at denne tolkningen var noe sneversynt. For det er ikke alltid man ønsker at noen skal finne saksen. For eksempel når politiet ransaker en, er det en fordel å ha en anonym saks.

Nå ville nok mange hevde at det er verdt å betale noen kroner i bot for en grunnleggende innsikt i meningen med livet, men som det heter seg: De beste tingene i livet er gratis. Det er ikke tilfeldig at de beste tingene i livet er gratis. De beste tingene er jo nettopp bedre enn de nest beste tingene fordi de beste tingene er gratis og de nest beste ikke er det. Så dersom man får bot for å bære saks, opphører det å være en av de beste tingene i livet. Det er uheldig.

Jeg er ikke den første til å be om subsidier, skattefradrag eller avgiftsfritak til gode tiltak, men det finnes det da en mellomting. For eksempel opplysningskampanjer. «Klipping og kontemplering: veien til klokskap». Eller kanskje «Klipp og bli klok». Mulighetene er mange.

Myndighetene vil kanskje hevde at «klipping er farlig» er mer treffende. Og joda, det er nok mye sant i det. Det er skummelt å utforske sjelelivet og lære ting om seg selv og livet. Kanskje finner man at man har basert hele livet sitt på en løgn. Men selv om veien til klokskap kan være kronglete, mørk og full av hindre, er den verdt å gå. Den andre veien er kanskje lettere fremkommelig, men så fører den heller ingen vei.

Å se verden gjennom andres øyne

2

Det ser ut til at Barack Obamas omstridte helsereform omsider blir vedtatt. Det som imidlertid er langt mer interessant enn helsereformen er sådan, er dekningen av den i Norge. Evnen og viljen til å forstå motstanden mot den, er fullstendig fraværende både i media og hos mannen i gaten. Den er blitt forklart med både rasisme, abortmotstand, frykt for sosialisme, kunnskapsløshet og lobbyvirksomhet og feilinformering fra forsikringsbransjen. Med andre ord: Motstanderne er enten kunnskapsløse, umoralske eller korrupte.

Men er det virkelig så enkelt? Det er viktig å kunne se verden gjennom andres øyne. Det betyr ikke at man nødvendigvis aksepterer deres syn, men at man forstår deres syn. Uten en slik forståelse, kan man ikke fullt ut forstå og være bevisst sitt eget syn. Altfor mange norske sosialdemokrater går i den fellen ikke å gjøre en innsats i å forstå andre syn. Norge er verdens beste land å leve i. Punktum. Opplest og vedtatt. Ferdig debatt. Avvikende syn møtes med latterliggjøring og moralsk indignasjon. Noen reell debatt finnes ikke.

I mangelen på et reflektert forhold til og forståelse av motpartens syn, avslører man samtidig sin mangel på refleksjon med hensyn til sitt eget syn. En person som tror at alle meningsmotstandere er uvitende, onde eller kjøpt og betalt av storkapitalen, er hverken reflektert eller moralsk høyverdig. En slik holdning er uttrykk for en religiøs, totalitær og ureflektert tilnærming til politiske spørsmål.

Så, hvorfor er mange amerikanere (57 % ifølge en meningsmåling) skeptiske til Obamas helsereform? Det lar jeg bli opp til den våkne leser å reflektere over.

Dersom jeg var dikter

0

Jeg er ingen dikter. Jeg er mer på dette med prosa. Men dersom jeg skulle skrevet et dikt, og Gro Dahle ikke allerede hadde skrevet diktet «Hvem mangler en bokstav for å elske?», skulle jeg skrevet nettopp det diktet.

Nå kan man selvsagt innvende at jeg sannsynligvis ikke hadde tenkt tanken å skrive akkurat dette diktet dersom Gro Dahle ikke allerede hadde skrevet det, men la oss ikke henge oss opp i slike trivialiteter. Here goes, som det heter på nynorsk:

Hvem mangler en bokstav for å elske?

Det er esken, det
Åpner du den
ser du hvor tom den er

Så tom at den rommer en pose
med drops
eller en hel liten ferie
med frimerker og servietter
Det er ikke verst

Har du en L
i navnet ditt kanskje?

Tvekamp med terningen (del 2)

6

Lasse triller terningen, vol. 3.

Dette er en fortsettelse på Terningens dom (del 1), der Lars fikk terningkast 3.

Jeg tenkte i første omgang å gjøre som Erlend Loe og lage lister. Nærmere bestemt lister over Lars’ positive og negative egenskaper. La oss starte med de positive:

  • Han ler av historiene mine.
  • Han bruker – og erkjenner at det er obligatorisk med – silkelommetørkle til dress.
  • Han bruker uttrykket «over en lav sko» over en lav sko.
  • Han er flink til å bruke papirservietter som trekkpapir for å unngå sårhet, bevisst på at dette er av avgjørende betydning for å unngå sårhet, og opptatt av å misjonere for dette syn av hensyn til andres såre hender.
  • Han har nesten like sko som meg.

Negative egenskaper:

  • Han maser noe fælt, til tider i slik grad at jeg ikke slipper til.
  • Han har litt for dyp utringning på T-skjortene sine.
  • Han kjører harry-SUV. Og liker det.
  • Han bor rett rett innenfor bompengeringen, slik at man må betale 9 kr for å kjøre ham hjem etter jobb.

Som Erlend Loe imidlertid erkjenner i Naiv. Super., har slike lister sine svakheter. De mangler for eksempel noen form for vekting. Man kunne jo anta at siden det er fem positive punkter og bare fire negative, står vi igjen med en i pluss. Men det er jo ikke gitt at de er like tungtveiende.

En viss verdi har de nok likevel. Eksempelvis kan positiv egenskap nr. 4, vedrørende bruk av papirservietter, fortelle oss flere ting: For det første ser vi at dette er en mann som tar hensyn til eget velvære og vet å ta vare på egen kropp. For det andre ser vi en sunn og reflektert holdning til hvordan enkle tiltak kan bedre livskvaliteten. Og for det tredje ser vi en vilje til å hjelpe andre mennesker. Vi kan altså si at dette er et uttrykk for kvaliteter på både overflatisk, epistemologisk og moralsk nivå. Her lukter det med andre ord terningkast 6 lang vei.

På den annen side kjører han altså BMW, og liker det. Så kan man jo spørre seg hvor god hjelp det er i å ha myke hender når man kjører BMW. Litt hjelper det definitivt. Og legger vi til de andre positive egenskapene inni denne BMW-en, må vi vel kunne si at Lars kommer godt ut av det.

Når det gjelder bompengering-poenget, går jo dette på sett og vis opp i opp med BMW-en, siden disse er gjensidig utelukkende. Det samme gjelder silkelommetørklet kontra utringningen. Også disse utelukker hverandre (med mindre man kombinerer T-skjorte og blazer – fysj!). Disse nuller sånn sett hverandre ut.

Konklusjonen må således bli todelt: Sett innenfra BMW-en er terningens dom urimelig streng. Sett utenfra, er det helt på sin plass å være streng.

Terningens dom (del 1)

3

Lasse triller terningen, vol. 2.

Siden min gode kollega Lars har ytret ønske om å bli omtalt på Lasse kontemplerer, har jeg bestemt meg for å gi etter for presset. Det har selvsagt ingenting med det å gjøre at han har mitt rosa silkelommetørkle i sin varetekt, om noen skulle tenke i slike baner. I samme slengen ser jeg mitt snitt til å starte spalten Lasse triller terningen. To fluer i en smekk, om du vil.

Som de fleste nok kjenner til fra før, er terningkast vilkårlige. Sannsynligheten for at man får terningkast 1 er like stor som at man får terningkast 6. Denne vilkårligheten vil jeg ta et oppgjør med. Jeg vil ikke uten videre akseptere terningens dom. Kall det gjerne en tvekamp mellom meg og terningen. I dette tilfellet, altså Lars-tilfellet, er terningens dom denne:

Terningkast 3, altså. Urimelig strengt, vil kanskje noen (Lars i alle fall) hevde. De som har vært på jobb med ham en hel kveld gjennom, vil gjerne være tilbøyelige til å mene det motsatte. Vi kan vel sånn sett si at det ikke taler til Lars’ fordel at vi jobbet sammen i går kveld.

Problemet med å anmelde mennesker, er at det er vanskelig å vite hvilke kriterier man skal bedømme ut fra. Skal man utelukkende ta i betraktning sjelelivet, det vil si de rent personlige egenskaper ved et menneske, eller skal man også inkludere overflatiske betraktninger som hvordan de tar seg ut i uniform eller farvevalg på silkelommetørklær? Eller bør man vektlegge en ryddig økonomi og et ansvarlig forhold til rusmidler? Det er ikke lett å si. Man kan vel ikke gjøre så mye annet enn å forsøke å få til en form for helhetlig syn.

Situasjonen med terningen er jo også vanskelig å vite hvordan man skal angripe. Terningens dom er presis i den forstand at den fremstår i form av en objektiv størrelse, i dette tilfellet tallet 3 (av seks mulige). Midt på treet, altså, om vi skal være litt mindre presise. Det vi imidlertid mangler, er bakgrunnen for dommen. Det sies ingenting om hva som er midt på treet ved Lars. Er han bare midt på treet sympatisk, moralsk, elokvent og karismatisk, eller fremgår terningkastet 3 som et vektet gjennomsnitt av disse egenskapene, altså slik at noe trekker opp og noe trekker ned og summen blir midt på treet? Er det eventuelt helt andre egenskaper som er vurdert til 3 på skalaen? Hvem vet.

Siden dette er første avsnitt i en helt ny spalte, blir det nok en del prøving og feiling i så henseende. Se gjerne på det som et eksperiment.

Andre del av denne spalten, der min vurdering av Lars settes opp mot terningens dom, følger i morgen.

Go to Top