Archive for mars, 2010

En ganske alminnelig flue

0

Jeg har fått husdyr. Det er en flue som jeg ikke blir kvitt.

Kanskje liker den seg bedre inne i varmen enn ute i kulden. Eller kanskje den håper på smuler fra de rikes bord. Smuler er jo også brød, må vite. Jeg liker imidlertid å tro at den rett og slett liker seg godt i mitt selskap. Og, som det heter i reklamen: Det gjelder jo å gjøre det beste ut av situasjonen. (Jeg for min del har alltid en kortstokk på innerlommen.)

Knut Hamsun utviklet i sin tid et vennskapsforhold med med en ganske alminnelig flue av middels størrelse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg i mangel på ekstensivt sammenlikningsgrunnlag ikke kan si sikkert om min flue er hverken alminnelig eller av middels størrelse, men en flue er vel en flue. Så kanskje det er håp for meg også.

Plystring og moral

0

Hva er din viktigste egenskap som menneske?

Jeg er flink til å skrive bent på ark uten linjer. Og til å plystre. Knipsing er jeg ikke så god på. Jeg kan bare knipse med venstre hånd, og selv da blir ikke klangen helt slik som den skal. Men det er da noe.

Noen vil gjerne kalle meg evnerik. Mens andre gjerne ikke er så imponert. Enkelte går kan hende så langt som å hevde at det ikke er kvaliteten på plystringen som definerer en som menneske. Nuvel. Dem om det. For hva er det som definerer en, annet enn nettopp de små tingene som skiller en fra andre av samme art? Dersom man er flink i sitt arbeid eller god og moralsk og snill og hjelpsom, er dette tross alt egenskaper man deler med mange andre. Høykvalitets plystring, derimot, er sjelden vare.

Kugelschreiber

0

Jeg glemte å ta med penn på skolen i dag. Man kan si så mangt om penner. For eksempel at de heter kugelschreiber på tysk. Men det er for så vidt på siden av saken. Jeg har opp til flere penner. I alle regnbuens farver, hadde jeg nær sagt. Men strengt tatt har jeg bare i blått og svart. Uansett glemte jeg alle. Om jeg hadde hatt en rød penn, er det slett ikke umulig at jeg hadde glemt den òg. Signalfarve eller ei.

Men når en dør lukkes, åpnes en annen, som det heter. Naboen min, altså studenten på pulten ved siden av, hadde nemlig en trykkblyant til overs. Dermed fikk jeg muligheten til å skrive med trykkblyant i en og en halv time. Når sant skal sies, er det ikke helt fremmed for meg. Jeg skrev nemlig med blyant for få uker siden da jeg tok TOEFL-test. Eller skrev og skrev; på TOEFL-tester fyller man strengt tatt ruter mer enn man skriver. Antakeligvis er det derfor man anmodes om å bruke blyant fremfor penn. Jeg ser for meg at det er mer praktisk. Jeg brukte i alle fall blyant. Trykkblyant var det imidlertid lenge siden jeg hadde brukt, både til skriving og skravering av ruter.

Det føltes litt som å gå tilbake til ungdommen. Bare viskelæret manglet. Og ungdommen, selvsagt. Det liknet kanskje ikke så mye likevel. Men jeg fikk i alle fall skrive med trykkblyant.

Neste vår er en annen vår

0

Føler du at du er en annen person i dag enn du var i går? Du er en dag eldre, åpenbart. Kanskje har du lært noen ting i løpet av dagen, for eksempel at det ikke finnes noe ord for krig på samisk eller at en passivsetning reduserer valensen med én sammenliknet med den tilsvarende aktivsetning. Kanskje du sågar er kommet til en dypere innsikt om livet og kjærligheten. Men gjør det deg til en annen person?

Kandidat Gram er inne på temaet i Sigrid Undsets klassiker Jenny:

Tenker du aldri på, Jenny – når vi sitter her igjen – det kan ikke være som nu. Man forandrer seg alltid, du – dag for dag – vi er ikke de samme når vi sitter her igjen. Neste år – neste vår  – det er ikke denne våren, Jenny. Vi er ikke akkurat de samme heller. Vår kjærlighet – vi kan holde like meget av hinannen – men ikke akkurat på samme måten.

At neste års vår er en annen vår, fremstår kan hende som en banal form for innsikt. Og det er kanskje det òg, for alt jeg vet. Men om ikke annet, er det vel lov å håpe på at neste vår bringer mindre snø og kulde enn årets. Eller eventuelt at neste vårs Lasse i større grad er i stand til å sette pris på snø og kulde når den tid kommer.

Jeg tror jeg satser på det førstnevnte.

I ny drakt

0

Velkommen til Lasse kontemplerer i ny drakt! Eller på ny plattform, som man gjerne ville si på datasproget. Ellers er også adressen ny (og litt kortere), og noen nye funksjoner er kommet til. Alle innleggene fra den gamle bloggen er overført, men kommentarene kom dessverre ikke med.

Lenke til den gamle bloggen

Tapetbevissthet

0

Er du tapetbevisst? Liker du best jungel- eller rosetthundmotiv? Foretrekker du kan hende ensfarvet? Eller er du mer på maling enn tapet? Irriterer du deg til stadighet over naboer som ikke ser tapetet for bare vegg?

Selv har jeg panel. Kall meg gjerne panelbevisst.

Gardiner

0

Axel Jensen skriver i sin eminente fremtidsdystopi Epp:

«Det er sent på natt. Kanskje er det stjerner på himmelen, kanskje måneskinn. Det kan jeg ikke vite. Gardinet mitt er trukket for.»

Selv har jeg gardinene trukket fra. Det regner ute.

«Hvor blir alt det hvite av, når snøen en gang smelter?»

spør Belbert’n. Man kan bare undres.

Men det viktigste er i alle fall at den smelter.

Lasse triller terningen

1

Jeg trillet terningen til 3. Det var jo ikke så imponerende, kan man si. Så jeg trillet igjen. Da fikk jeg 5. Men så fikk jeg blod på tann. Og trillet enda en gang. Da fikk jeg 1. Jeg skulle gjerne sagt meg fornøyd med 5. Høyt henger de, og hardt faller de, som man sier.

På den annen side, er det jo ingen begrensninger på antall terningkast. Jeg velger selv hvor mange ganger jeg triller. Jeg lager selv reglene, om du vil. Og det er jo ikke gitt at det gir et bedre langsiktig resultat å nyte en femmer over lengre tid enn å trille på nytt og få både enere og seksere. Vel triller man flere enere, noe som kan gå på både selvbildet og livsgleden løs, men de blir tross alt for glemt. Samtidig triller man flere seksere, og de går ikke like fort i glemmeboken.

Så jeg triller nå heller på nytt. Hva trillet du i dag?

Go to Top