De fleste av oss har en form for verktøyskrin i hjemmet. Det inneholder gjerne hammer, skrujern, sag, spikere, skruer og mye annet nyttig. På samme måte har demokratiet også et verktøyskrin. Dette inneholder verktøy som bøtlegging, skattlegging og fengselsstraff. Men på samme måte som man ikke vil bruke hammer til å lukke en skuff, kan det finnes tilfeller der det ikke er hensiktsmessig å bruke demokratiets verktøykasse til å gjennomføre sine hjertesaker. Akkurat som hammeren kan ødelegge skuffen, kan bøter, skatter og fengselsstraff ødelegge menneskeliv.

Av denne analogien kan vi konkludere at vi bør være forsiktige med å bruke demokratiets verktøyskrin unødvendig. Stemmeretten utgjør en makt til å bestemme over andres liv, og med en slik makt følger et stort ansvar. For hver regulering, skatt, avgift eller forbud som innføres, ligger det en trussel bak om at ens frihet eller eiendom kan bli redusert. Dét er et virkemiddel som bør brukes med forsiktighet.

Men hva er alternativet? Uten lover, reguleringer og skatter, blir det jo kaos! Vel, alternativet er å ta frem verktøyskrinet kun når det er nødvendig. Når folk dreper, svindler eller stjeler fra hverandre, er det åpenbart nødvendig. Når fiffen i Oslo vil ha nytt operahus eller artister som tjener fem ganger så mye som en gjennomsnittlig arbeider vil ha støtte for å dra på turné, er det åpenbart ikke nødvendig.

På de aller fleste områder i livet får folk bestemme selv, uten at det blir hverken anarki eller kaos av den grunn. Eksempelvis har jeg i dag kledd på meg selv uten hjelp fra hverken Stortinget, naboene eller andre bedrevitere. Ikke nok med det; jeg har sågar valgt ut antrekket selv, kjøpt inn alle plaggene selv, betalt for dem med egne penger og likevel vært i stand til å kle meg etter værforholdene. Hvorfor skulle jeg ikke også være i stand til selv å bestemme hvorvidt jeg skal kunne handle melk i butikken på søndager, drikke øl kl. 5 på natten eller pusse opp badet uten offentlig godkjenning?

Dette alternativet kaller jeg å stemme på seg selv. Ved å ta frem verktøyskrinet sjeldnere, overfører vi makt fra politikerne til folket. I stedet for at Stoltenberg, Halvorsen, Solberg og Jensen sitter i Oslo og bestemmer hvordan vi skal leve våre liv og forvalte våre inntekter, gjør vi det selv.

Når naboen din blir valgt inn på Stortinget eller i et kommune- eller bystyre, vet han plutselig så mye bedre enn deg selv hvordan du skal leve ditt liv og forvalte din inntekt. Men den som vet best hvordan jeg skal leve mitt liv, er meg selv. Derfor stemmer jeg for mindre politikermakt og mer folkemakt. Jeg stemmer for frihet og mot offentlig detaljregulering.

Jeg stemmer på meg selv.