Jeg har skrevet litt i det siste om at livet er en reise. Henrik Ibsen sier det slik i Kjærlighetens komedie:

Og har jeg end sejlet min Skude paa Grund,
o, saa var det dog dejligt at fare!

Det må jo være lov å håpe på at man ikke seiler på grunn i livet, ja, at det går den veien hønen sparker, som det heter. Men like fullt, om det skulle gå så til de grader ad undas, er det mulig å glede seg over reisen dit hen. Litt som med William Blake i Dead Man. Endestasjonen er ikke så viktig. Om den i det hele tatt finnes. Reisen er i seg selv målet.

Jeg skal ut og reise i sommer. På kjøretur i Belgia. Men hvis reisen er målet, må det vel også reises standsmessig. En Volkswagen Golf kan ikke være et mål i seg selv. Så jeg leier en Jaguar. Det blir en dyr affære, særlig om jeg seiler den på grunn. Men det blir nok også dejligt at fare.