Jeg tapte i Fantasy Premier League denne uken. Det var på grunn av den utrolig ufyselige og usympatiske Didier Drogba, som puttet tre mål og fikk totalt 40 poeng. Jeg vurderte å ta ham med på mitt lag også, trass i hans ekstraordinære manko på sympatiske karaktertrekk. Da hadde jeg vunnet runden. Men jeg fant ut at jeg ikke kunne ta ham med på laget mitt og samtidig beholde selvrespekten. Det er tross alt viktigere å kunne se seg selv i speilet enn å vinne en runde i Fantasy Premier League.

Konkurrentene mine har ingen skrupler. De har med Drogba på laget sitt alle som en. De forsvarer det med at han er flink til å sparke ball. Det er nok mye sant i det. Men det er viktigere å være et godt menneske enn å være god i sitt yrke. Å vinne er heller ikke alt her i livet. Det er bedre å komme på andreplass i visshet om at man har opptrådt moralsk forsvarlig enn å selge sjelen sin for å vinne.

Man får kanskje en kasse øl for førsteplassen. Men dersom man må gi opp sin verdighet, blir det en dyrekjøpt kasse.