Jeg kom over denne artikkelen fra noen år tilbake om et eksperiment i en nederlandsk by der man har fjernet alle trafikkskilt, parkeringsautomater og skillelinjer i gatene. «Vennlige tegn, nikk med hodet og øyekontakt skal erstatte forbud, påbud og skilt», ifølge artikkelen.

De mange reglene i trafikken tar fra oss den viktigste evnen: evnen til å ta hensyn. Vi er i ferd med å miste vår evne til å oppføre oss sosialt ansvarlige, sier Hans Monderman, en nederlandsk trafikkguru, som står bak prosjektet. Han mener menneskenes evne til å ta ansvar forsvinner når vi hele tida skal følge regler og påbud.

[…] Effekten av reglene er at mange oppfører seg som barn: når de må stoppe for fotgjengere ved fotgjengeroverganger, gjør de alt de kan for å hindre folk i å krysse gaten andre steder. Hvert trafikklys han må stanse for gjør bilisten mer motivert for å rekke det gule lyset ved neste kryss.

[…] Statistikken er på deres side, antall ulykker har sunket dramatisk og eksperter fra USA og Argentina studerer nå prosjektet, som også testes ut i danske Ejby, Ipswich i England og Ostende i Belgia.

Her er også en artikkel av nyere dato: Fjernet trafikkskilt – og ulykkene

De fleste vil kunne si seg enige i at det er å foretrekke at folk tar hensyn i trafikken (den frihetlige løsningen) i stedet for at staten regulerer trafikken (den tvungne løsningen), akkurat som det er å foretrekke at folk er greie mot hverandre i stedet for at staten tvinger folk til å oppføre seg. Mange mener likevel at reguleringer er nødvendig, fordi mennesker ikke er grunnleggende gode. Erfaringene med dette trafikkeksperimentet tyder på det motsatte: Når folk får muligheten til å ta ansvar selv, det vil si når de får frihet, viser de seg ansvaret verdig. Jo flere reguleringer, jo mindre ansvar tar folk.

Med andre ord: Når folk får muligheten til å ta frie valg, velger de å være snille og greie; men når de blir detaljregulert, blir de hensynsløse og forsøker å presse gjennom sine interesser. Innenfor et rigid og strengt regelverk, blir folk veldig opptatt av at alle skal følge reglene og at ingen skal få fordeler. Når det ikke finnes regler for alt, får folk muligheten til selv å ta avgjørelser ut fra sin moralske overbevisning. De aller, aller fleste mener at det er moralsk å hjelpe hverandre, og vil derfor gjøre det.

Når alt reguleres og staten tar monopol på den gode handling, får vi et kaldere samfunn. Statens godhet er en uekte godhet. Den er mekanisk, upersonlig og kompromissløs. Ekte godhet kommer fra hjertet, ikke fra staten. Men en handling kan ikke være genuint god dersom den ikke er frivillig og lystbetont. Dersom skal være rom for den gode handling, må det også være rom for den onde handling. Frihet er således en betingelse for ekte godhet.