Hjalmar Söderberg skriver i sin bok Martin Bircks ungdom:

«Så var då det nya året inne. Den almanacka, som Martin hade givit sin far i julklapp, hadde röda pärmar, medan den gamla hade blå. Och Martin fann med förundran och missräkning, att detta var den enda skillnad han kunde se mellan det nya och det gamla året […]»

Jeg tenker litt i de samme baner om det faktum at jeg fylte år for noen dager siden. Nå har jeg hverken fått eller gitt noen almanakk, og om så hadde vært tilfellet, hadde den neppe sluttet med min geburtsdag og begynt med dagen etter. Men poenget er vel uansett at den nye almanakken, eller det nye året, om du vil, forhåpentligvis skiller seg fra den gamle ikke bare i farve, men også i innhold.

Jeg har en hvit almanakk. Det er på mange måter den beste farven på en almanakk. For mens en svart almanakk kun kan fylles inni (da ser jeg selvsagt bort fra særinger som skriver med hvit penn), kan en hvit også fylles på utsiden. Nesten som en åpen bok. Med sammenlikning for øvrig. Så kanskje det er håp også for meg. Og min almanakk.