Fripolitisk bevegelse, som jeg også omtalte her, skriver i sitt manifest:

Demokrati er perifert

Du former ditt nu alene, ubetinget alene. Bare du selv kjenner dine sanser og vet hvordan disse tilfredsstilles maksimalt. Flertallet kan ikke ha rett.

Alle mennesker søker lykke, men hva som definerer den, varierer fra person til person. Noen mener at lykken er stort hus, fin bil og god jobb, mens andre foretrekker å leve i pakt med naturen. Dersom alle skal ha muligheten til å bli lykkelige, må de derfor være frie til selv å forme sitt eget lykkebegrep og til å utføre de handlinger de anser som nødvendige for å nå sine mål. Med andre ord: De må ha frihet.

Demokratiet bygger på den motsatte forutsetning: at flertallet skal avgjøre hvordan folk skal leve sine liv. For hver regulering, avgift eller skatt flertallet vedtar, begrenses noens mulighet til å handle på grunnlag av sitt eget lykkebegrep. Når omsetning av øl er sterkt regulert og avgiftsbelagt, begrenses ølentusiasters mulighet til maksimal lykke. Når biler dobles i pris grunnet avgifter, begrenses bilentusiasters mulighet til maksimal lykke. Når 35 % av inntekten din forsvinner i skatt, begrenses din mulighet til å bruke pengene dine på det du mener gjør deg lykkelig.

Dette betyr ikke dermed at demokrati og frihet er motsetninger. Demokrati er kun et styresett. Hvilket samfunn vi får, avhenger av hvordan vi bruker demokratiet. Det som står i motsetning til frihet, er det jeg vil kalle den ekstrem-demokratiske holdning. Nemlig den holdning at alt er politikk. I Norge er denne holdningen svært utbredt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at statsmakt er et svært kraftig virkemiddel å bruke. Å vedta en lov, betyr i praksis at de som bryter loven settes i fengsel. Enhver lov, regulering eller avgift er altså en trussel om å miste sin frihet. Et slikt virkemiddel bør brukes med forsiktighet.

Den motvillige fripolitiske erkjennelse: Du, som former ditt nu alene, aksepterer at avtale og samarbeid mellom alle mennesker er nødvendig.

Den fripolitiske reaksjon: Nødvendighet av avtale og samarbeid mellom alle mennesker er begrenset og avgrenset.

Vi bør bli flinkere til å si at «dette er ikke et politisk spørsmål». Bør utestedene stenges en halvtime tidligere? Det er ikke et politisk spørsmål. Når bør de stenge? Det bør utestedene selv bestemme. Det handler om å sette grenser for politikk, og om å respektere at andre mennesker har et annet lykkebegrep enn det man selv har.

Det finnes selvsagt også mange spørsmål som er relevante for demokratiet og politikken. For eksempel bør ikke mordere og banditter gå fritt rundt på gaten. Men man bør hele tiden ha i bakhodet at statsmakt er et særdeles sterkt virkemiddel. Staten er i utgangspunktet en velsignelse, men den kan også være en forbannelse. Den er den viktigste forsvarer av frihet, men den er også den institusjonen som har begått de styggeste angrepene på friheten. Ingen institusjon har flere menneskeliv på samvittigheten enn staten.

Ditt behov og din interesse for demokrati er begrenset og avgrenset.

Demokrati er ikke et mål i seg selv. Det er et styresett som vi kan bruke til å skape et godt eller dårlig samfunn. Men selv om vi har makten til å bestemme over andre gjennom demokratiet, betyr ikke det at vi trenger å bruke den makten. I et liberalt samfunn, er demokratiet perifert og ubetydelig.  De viktige avgjørelsene som angår ens eget liv, tar en selv, uten innblanding fra andre. Det er det som er frihet.