På lørdag hadde jeg geburtsdag. Jeg er ikke glad i geburtsdager. For hvert år jeg eldes, tenker jeg at jeg begynner å nærme meg voksenalderen. Jeg vet ikke hvor gammel man må være for å være voksen. Om det er 25 eller 30 eller 35. Men uansett nærmer jeg meg. Og jeg er ikke klar. Ikke på langt nær. En voksen skal ha utdannelse, jobb, samboer, stasjonsvogn og rekkehus på Fana. Og unger, selvsagt. Og så må man klippe håret kort og gre det med kam. Jeg har ikke lyst til noen av delene.

Kanskje ender jeg opp som ett av disse menneskene som man av og til ser på kafeer og puber med halvlangt, rufsete hår, øl i lanken, sigarett i munnviken og et ansikt som bærer preg av et hardt liv. Halvstuderte røvere som trass i at de er fylt 40, tviholder på ungdomslivet med piker, vin og sang, og som ennå håper på å slå gjennom som rockestjerner. Uff. Jeg tror jeg nærmer meg en kvartlivskrise.