Kjell Askildsen skriver i «En plutselig frigjørende tanke»:

Jeg er en fåmælt mann, men det hender at jeg snakker med meg selv. Det jeg sier da, synes jeg er nødvendig å få sagt.

Nå skal jeg ikke utgi meg for å være en fåmælt mann. Så pass selvinnsikt har jeg. Men noen ganger kan det være nødvendig å ta et oppgjør med seg selv. Å holde dommedag over seg selv, som Ibsen sier det. En måte man kan gjøre det på, er ved å møte sine fordommer. Med åpent sinn. Ja, rett og slett å møte sine fordommer som om de skulle være noe helt annet enn fordommer.

Jeg har fordommer mot BMW. Det er fordi de som kjører dem oftest er skallete, middelaldrende menn som tror at de fremstår som ungdommelige når de kjører BMW, men egentlig bare fremstår som harry. Av den grunn tenkte jeg at når jeg i sommer skal leie bil for å kjøre rundt i Belgia, er det en gyllen mulighet til å konfrontere denne fordommen. Og leie en BMW. Så det skal jeg gjøre.

Jeg føler at det er en god investering. Bilen er nå én ting, men jeg investerer samtidig i mitt eget selvbilde. Etter å ha kjørt BMW, kan jeg i fremtidige debatter om temaet framstå som åpensinnet og reflektert framfor fordomsfull og ignorant. Jeg kan være negativ mot BMW med grunnlag i fakta i stedet for i fordommer.

Undertiden kan det være greit med dommedag.