Øl passer til alt bortsett fra wienerbrød. Men hva skal man vel med wienerbrød når man har øl?

For å parafrasere Gösta Hammarlund.

Jeg har funnet det perfekte ølet til iskrem og risengrynsgrøt. Det heter Kriek. Det betyr kirsebær på flamsk. Eller på nederlandsk, om du vil. Først trodde jeg det het Kliek, men det viste seg senere å ha sammenheng med det faktum at stemt uvular frikativ og alveolar flapp er allofoner av samme fonem i visse asiatiske språk. Eller for å si det på en annen måte: Asiater har ofte problemer med å skille mellom l- og r-lyden. Men det er for så vidt en annen sak.

Julegrøten kommer aldri til å bli helt det samme igjen. Eller strengt tatt kommer den til å bli det samme, siden Kriek ikke selges i Norge. For det skylder jeg litt på myndighetene (som seg hør og bør for en liberaler), men også litt på nordmenns manglende ølkultur. En ølkultur som effektivt kan oppsummeres med slagordet «pils er øl». Jeg ser imidlertid ikke bort fra at de to henger sammen. Ond sirkel og alt det der. For like mye som det er naturlig for myndighetene å stramme inn når de ser at det ikke finnes noen kultur for å nyte godt øl til risengrynsgrøten, men at det derimot finnes en kultur for flatfyll på Hansa-øl, er det naturlig for folk flest å drikke utvannet, masseprodusert og intetsigende pils når en skikkelig øl enten koster 80 kr på Vinmonopolet eller må importeres privat.

Sett i lys av dette, kan vi vel trygt si at julegrøten kommer til å bli langt verre i år enn i fjor. Før levde jeg lykkelig i uvitenhet. Nå vet jeg. Og jeg lider. Ignorance is bliss, som det heter.