Jeg har vurdert å skifte ringetone på mobiltelefonen. Men med ny teknologi følger nye utfordringer. Av etisk art så vel som av annen art. Så også med ringetoner.

En ringetone er et uttrykk for personlig på lik linje med antrekk eller hårfrisyre. Slik sett burde man gjerne velge en ringetone man virkelig kunne stå inne for. En av ens absolutte favorittlåter. For eksempel «Hot Legs» eller «Can't You Hear Me Knocking». På den annen side kunne man i så tilfelle lett fristes til å vente i det lengste med å ta telefonen, i håp om å få med seg det heftige verset, refrenget eller gitarsolopartiet. Med økte utgifter til tellerskritt som følge, fordi folk la på før man fikk tid til å ta telefonen.

Så kunne man jo snu på flisen og velge en sang man hater og er så flau over at man tar telefonen så fort som mulig. For eksempel «Alle som inte dansar», nyere Rod Stewart-utgivelser eller noe bergensk hip-hop. Men det ville samtidig gi inntrykk av at man ikke har bedre ting å gjøre enn å sitte klar foran telefonen og vente på at noen skal ringe. Nuvel. For å gjøre en lang historie kort. Jeg har fortsatt samme ringetone.