Jeg hater geburtsdager. Ikke mine egne, selvsagt. Men andres. Det er ikke det at jeg ikke unner andre å fylle år. Tvert imot. Jeg gleder meg gjerne med dem. Det jeg ikke gleder meg over, er dette med gaver. Misforstå meg ikke. Jeg liker gaver. Å motta gaver. Men å gi gaver, det er hardt arbeid. Ikke bare må man finne en gave som jubilanten ønsker seg, men helst bør det også være noe vedkommende ikke visste at han ønsket seg. En god gave er bevis på at man kjenner mottakeren bedre enn han kjenner seg selv. Eller i alle fall at man kjenner vedkommende godt.

Og som ellers i livet, har jeg det problemet med gaver at jeg har en tendens til å utsette det i det lengste. Det er ikke uvanlig at CD-samlingen min blir en plate fattigere når noen feirer geburtsdag, for å si det slik. Og oktober er den verste måneden av alle. Alle har geburtsdag i oktober. Nesten som en liten julaften. Mindre enn lille julaften, men ikke veldig mye. Litt som onsdag i forhold til lørdag, kanskje. Hm. Det er heldigvis lenge til lørdag.