Frygt sjælen og dyrk den ikke
for den ligner en last.

sier Tom Kristensen i Hærværk.

Jeg har vært på McDonald’s tre ganger på to dager. Til mitt forsvar skal det sies at jeg ikke spiste noe noen av gangene. Den ene gangen hadde jeg imidlertid planer om å spise, men fant etter hvert ut at køen var for lang. Sånn sett kan man med en viss berettigelse si at jeg egentlig spiste der. Litt som en som planlegger å myrde noen, men som mislykkes. For eksempel fordi pistolen ikke fungerer. For å si det sånn: I en rettssak hadde jeg blitt dømt for spiseforsøk.

Joda, det kunne ha vært verre. For eksempel kunne jeg faktisk ha spist på McDonald’s i stedet for å ha spist der i prinsippet. Men det endrer ikke på det faktum at jeg er en McDonald’s-spiser i sjelen. Jeg trøster meg i alle fall med at jeg gikk sulten til sengs. Det er vel straff nok i seg selv. Jeg har sonet min straff, lært av mine feil og står igjen styrket i troen. Da kan man vel trygt si at man har hatt et vellykket McDonald’s-besøk.