Jeg pleier alltid å sette meg på bakerste rad på datarommet på skolen eller på nettkafé, om mulig. Ikke for å kunne kline, men fordi det gir meg litt mer privatliv. Et privat e-brev på en fullstappet nettkafé, er plutselig ikke så privat lenger. Spesielt om man er så heldig å få en nysgjerrigper ved sin side.

Jeg tviler ikke på at det finnes mange der ute som går på nettkafé utelukkende for å snoke i naboens private e-brev mens de later som de surfer på Blink eller Facebook eller hva det nå er ungdommen i dag er opptatt av. Omtrent som gamle damer som sitter ved vinduet hele dagen for å få med seg hva alle naboene sysler med. Ja ja. Nå trenger jeg ikke å leke i gaten lenger. Endelig er også jeg på verdensveven.