Jeg har en dag i gangens tegn. Eller sagt med andre ord: Jeg går mye i dag. Det er ikke det at jeg har så mange ærend, eller at jeg går omveier. Ikke går jeg meg vill heller. Jeg vet godt hvor jeg skal, og vet jeg like godt hvorledes jeg kommer meg dertil. Så det er ikke der skoen trykker.

Saken er den at det finnes to bygg på skolen. Det ene heter Service og det andre heter Merino. I dag hadde jeg først forelesning på Merino, så på Service, og så på Merino igjen. I seg selv ingen stor utfordring, hvis ikke det hadde vært for det faktum at Service og Merino ligger en relativt lang gåtur fra hverandre. Og ikke nok med det. Veien utgjør en særdeles bratt bakke i tillegg.

Nuvel. Det er aldri så gale at det ikke er godt for noe. Om det finnes en OL-gren for gange i bratte bakker, tror jeg at undertegnede stiller sterkt. Spesielt i nedoverbakke. Det er greit å vite at man har noe å falle tilbake på om eksamensresultatene skulle vise seg ikke å gå i ens favør. Ja, sågar om det skulle gå i den retningen hønen sparker. Men foreløpig tror jeg at jeg blir sittende her.