Noen tror kanskje at jeg er sluttet å kontemplere. Sannheten er, som jeg antydet i «Visningsmesteren», at jeg er på flyttefot. Det blir lite blogging av slikt. Ikke bare fordi jeg har mindre tid. Men også fordi jeg ikke har så stort overskudd til å kontemplere etter å ha båret sofaer, kjøleskap og senger opp tre etasjer. En annen sak er at jeg ennå ikke har hverken internettforbindelse eller datamaskin.

Mange ville kanskje tro at flytting kunne oppmuntre til kontemplasjon, i den grad den igangsetter tankeprosesser om hva man eier og hvor mye man rent materielt har oppnådd i livet, eller frembringer minner, det være seg gode eller dårlige, gjennom gamle kuriositeter, møbler eller hva enn hva man er i besittelse av. Man kunne gjerne se seg selv og sitt liv i et helt annet lys når man flytter fra et møblert hjem på Fana til ghettoen på Møhlenpris. Nærmest som en form for proletarisering. Men slike tanker har aldri falt meg inn.