Dersom man tar én del saft og sju deler vann, får man åtte deler saft.1 Skulle man sette dette opp som en matematisk formel, ville den bli noe liknende dette: A + B = A, der A er saft og B er vann. Det følger logisk av dette at B, også kjent som vann, = 0. Man kunne sånn sett med en viss berettigelse hevde at vannet ikke gir noe bidrag til saften, og at man av den grunn like godt kunne drikke den ublandet.

Men vent. Er saft nødvendigvis saft? Man kunne, selv om det sjelden blir gjort, med fordel presisere dette noe. Formelen ville da bli noe slikt som dette: A + B = C, der A er ublandet saft, B er vann og C er blandet saft. Da gir det straks mer mening. Men det må likevel være lov å spørre: Er det rart at de lærde strides om samfunn og livssyn når selv saft utgjør en lingvistisk utfordring?

Fotnoter:

1) Dette tallet kan selvsagt variere proporsjonalt med saftens grad av konsentrasjon, uten at dette i og for seg berører poenget. Men da slipper jeg i alle fall å bli arrestert på akkurat dét.