Alle har sine komparative fortrinn, som det heter i sosialøkonomien. Eller som mannen i gaten ville ha sagt det: Alle er gode på noe. Jeg er god på visninger. Det fungerer slik at jeg møter opp på visning på en leilighet, og så får jeg tilslaget på leiligheten som vises frem. Huseiere elsker meg. I alle fall før jeg flytter inn hos dem.

For de som ikke forsto det, er jeg altså på flyttefot igjen, etter altfor mange måneder i mor og fars lune rede. Ingen flere spørsmål om hvor man har vært og med hvem. Fremtidsutsiktene ser lyse ut.