Jeg hadde en løs tråd som jeg tenkte at jeg kunne klippe av. Det ville jo være dumt å la en anledning gå fra seg til å klippe. Spesielt siden saksen lå rett i nærheten. Trodde jeg, i alle fall. Siden jeg ikke fant den etter noen sekunders intens leting, gikk jeg opp i overetasjen og fant en annen saks. Den visste jeg nemlig ganske sikkert hvor befant seg. Den var oransje i farven, så kanskje det var derfor jeg la så godt merke til den.

Da jeg gikk ned igjen etter å ha klippet, oppdaget jeg til min store overraskelse at saksen jeg letet etter i utgangspunktet lå rett foran øynene mine. Den var blå i farven, så kanskje det var derfor jeg ikke la så godt merke til den. Av dette trakk jeg en konklusjon: Det nære er lett å overse, med mindre det bærer signalfarver. Videre trakk jeg en mer generell konklusjon: Veien er kort fra klipping til en dypere forståelse. Jeg føler det var en god avgjørelse å klippe i dag.